Telefonen ringte ca 18:30, en av gutta på jaktlaget hadde skutt på et rådyr litt over kl 18. Dyret hadde tegnet for treff, men forsvant rett ned
i et bekkefar som er fullt av busker og kratt. Skytteren mente at skuddet satt godt og han hadde også markerte både skuddplass og plassen hvor dyret ble forsvant, stedet hvor han avfyrte skuddet var et jakttårn, så vi hadde et bra utgangspunkt da vi skulle starte ettersøket.Jeg førte hunden langs jordet mot skuddplassen. Vi fant ikke noe ut av selve skuddplassen, for det var mye mørk jord/gress som førte til at vi ikke så veldig godt eventuelt blod og i tillegg hadde skytteren også beveget seg litt rundt på skuddplassen. Hunden viste derfor interesse for et stort område.Jeg gikk inn mot stedet hvor skytter mente at dyret hadde forsvunnet ned i krattet og kom da fra den siden hvor verken dyr eller skytter hadde gått. Hunden markerte kraftig og ville ned fra jorde og inn i en masse kratt, høyt siv, gamle trær på kryss og tvers, med veldig bratte skrenter ned til det vi trodde var en bekk, men som viste seg være ei lita elv. Det var et krevende ettersøk når det kom til vegetasjon, men det tydet på et bra treff for vi fant raskt mye blod få meter unna skuddplassen.
Hunden førte oss rett ned til elva og ble stående der. Jeg gikk ned selv for å se på plassen hunden fikk tap og fant blodspor helt ned til vannkanten. Elva var på denne plassen omtrent 7m bred og for dyp til å krysse. Jeg fant det derfor naturlig å søke av et belte langs elva begge veier på den siden vi stod. Dyret kunne ha svømt i elva noen meter, for så å stikke opp på samme side bare lenger vekk fra plassen vi hadde tap, men dette gav ingen funn og styrket misstanken om at dyret hadde krysset. Det var veldig bratt på den andre siden, men et par steder var det helt klart muligheter for et rådyr å komme seg opp. Vi valgte derfor å flytte oss over på andre siden av elva.
Etter å ha spurt et par fastboende om veien til et sted vi kunne krysse elva var tiden inne for å ta beina fatt. Det var blitt helt mørkt og flere steder dominerte disen. Uten lys kunne vi ikke komme oss frem i dette terrenget, så noe våpen ble ikke med på turen, nå på motsatt side av elva. Vi forsøkte å navigere oss frem så godt vi kunne og fant etter hvert ut at vi måtte krysse en bekk før vi kom til elva. Etter en stund så markerte hunden kraftig på overvær og jeg forstod at vi nærmet oss blod eller dyret. Når første blod var lokalisert var håpet om å finne dyret betydelig forsterket. Vi hadde jo i bakhodet at et slitent rådyr lett kunne bli tatt med av strømmen i elva, selv om den ikke var så sterk var det god vannføring der og vannet var mørkebrunt, nesten svart, så muligheten for å se et dyr i elva var liten.
Først førte blodsporet oss helt ned til elva, så gikk det opp samme sted og hunden ville på nytt ned til elva. Her hadde dyret tydeligvis gått flere runder og jeg fant to sårleier noen få meter unna hverandre. Jeg tenkte at har hadde nok dyret kommet opp fra elva, lagt seg i sårleie, forså å gå ned til elva på ny. Nok en runde opp elvebredden og litt lenger inn til et nytt sårleie. Det var i alle fall slik blodsporet så ut for meg, men det blir jo ren gjetting.
Der stod vi da, mye blod men ingen utgang vi kunne se. Hunden var nå overiverig for det var så mye lukt her at jeg måtte sette meg ned med han og roe helt ned. Et minutt etter rolig snakk, pekte jeg i en av sårleiene og sa på nytt søk og denne gangen dro det av sted rett syd, ut av det området vi hadde problemer med, men så ble det bom stopp. Blodet bare stoppet og det var mye blod hele veien frem til der vi stod. Jeg tok hunden med meg og gikk en stor sirkel rundt der sporet stoppet og det var ingen tegn til utgang, men hunden markerte og trakk i samme spor vi hadde kommet i og jeg tenkte at det er jo ikke noe annet spor vi kan følge, så vi snudde 180grader og nærmet oss plassen med de to sårleiene. Da fryktet jeg litt at vi skulle få problemer, men denne gangen dro han rett over disse sårleiene og fortsatte rett nord.
Blodsporet ble mindre og mindre, noe som kunne tyde på at dette dyret nå snart var tomt for blod. Til slutt måtte vi stoppe opp for hver 5meter for å lete etter blod. Vi gikk nå på små dråper blod og plutselig lå rådyret der. Skuddet kunne ikke blitt plassert bedre og skulle ikke vært flyttet på selv om skytter kunne gjort det på nytt. Rett ut av boka var treffpunktet og dyret hadde gått langt under 100m fra skuddplass, tipper rundt 70m er passende avstand. Vi startet å gå ettersøk kl 20:00 og fant dyret når klokka var nærmere 22:30.
, bør du vurdere trene den til å bli godkjent ettersøkshund. Du får nytte av den som jeger og dersom du ikke jakter er det en flott aktivitet for hunden og i tillegg hjelper du både viltet og jegere. Glem heller ikke alt vilt som blir skadet av trafikk, tog osv. Ønsker du hjelpe til med søk på trafikkskadet vilt, tar du kontakt med viltnemda der du bor og forhører deg om hvordan slike ettersøk organiseres i ditt område.Lykke til!
