Når sesongen nærmet seg var jeg stadig på tur med Neo, ut og lete etter ferske rådyrspor, for det er først og fremst rådyr jeg jakter og det var årsaken til at jeg valgte anskaffe meg en jakthund. Vi sporer og trener, jeg forsøkte sykle med han men det var ingen suksess. Han var redd «knastelyden» fra sykkeldekket mitt og løp ved siden av meg mens han stort sett tittet på sykkelen. Jeg så han ikke trivdes og valgte derfor vente litt med denne formen for trening.
Han var nå snart 1,5år og jeg slapp han i et av jaktterrengene vi den gang brukte. Det var bra trening gitt, losen dro avsted flere ganger om dagen, men det varte som regel ikke så lenge. Han brukte holde på i fra 25 til 30-40 min, så slapp han.
Jeg tolket det som at han så langt hadde kun opplevd jakt som moro og for han var det ikke moro lenger enn opp mot 40minutter med los. Utover høsten var det liten tvil om at han kom til å jakte bra, ene dyret etter andre ble tatt ut, vi posterte etter beste evne, men det første fallet for han lot seg vente.
Men så kom endelig dagen, den 16. oktober var vi nok en gang i Halden og jeg støkket ut et voksent dyr, men da satt Neo i bilen.
Jeg hentet Neo og slapp han ganske nært der jeg så dyret dra avsted, i håp om at han ville følge sporet, men han ville ikke den veien.
I stedet søkte han seg nærmere og nærmere en tett plantasje med gran og der inne er det så tett mellom trærne at vi tobeinte sliter med å ta oss frem, men Neo forsvant inn og fikk først ut en killing som jeg hørte dra avsted, kun få meter unna meg inne i planteringen. Men heller ikke denne gang la Neo seg etter, men han fortsatte med støting inne i den tette planteringen. Kanskje ikke så rart siden det kom nok et dyr ut fra planteringen, på fint skuddhold for meg og så jeg legger i vei et skudd og killingen faller med en gang.
Det samme skjer på nytt, heller ikke denne gangen kom Neo etter, han støter og låter inne fra hogsten og jeg tenker kan det stå ennå et dyr der inne? Neida, han kommer ut som en rakett og legger i vei etter den første killingen som jeg hørte dra forbi meg. Det ble nå fall og det var Neo som fikk dyra på beina, men jeg kan ikke regne dette som hans første fall, siden han ikke kom frem til fallet.
Den 6. november skulle det jammen gå vår vei på nytt.
Neo ble sluppet, to jegere satt på post og ventet spent. Tiden gikk, så hørte vi han støte. Vi hørte det dra avsted og lyden ble svakere, jeg bestemte meg for og ompostere og flyttet meg 150m.
Tiden går, losen nærmer seg en time og jeg hører det blir bedre og bedre lyd. Så får jeg høre rådyrhover og jeg ser dyret komme i skogen nedenfor meg. Jeg sitter oppe i kanten av en liten kolle og vet dyra ofte skal over der, slik ble det denne gangen også.
Det ble fall og dyret ligger på skuddplassen og Neo kan jeg høre kommer nærmere og han titter såvidt på meg og raser bort til dyret. Endelig fikk vi uttak, los og fall for Neo og det var jo litt bonus at jeg fikk skutt det første rådyret for han.
Han viste bra egenskaper på både rådyr og hare, men den ene episoden på hare var ganske så spesiell. Vi er i et flott terreng, losen fra en annen hund går for fullt. Vi flytter oss etter og går på en grusvei i terrenget når Neo gir utslag.
Vi stopper opp og lar han søke, men han er fortsatt koblet, så jeg slipper han løs. Han søker i veien og opp i en skrent langs veien, ned i veien og opp skrenten litt lenger borte. Så søker han tilbake og ringer rundt en stor rot som er full av blåbær og tyttebær lyng og så stanser han helt opp.
Han står helt stiv med hode litt inn i tua, halen starter gå sakte, men øker raskt i hastighet. Så tar han et byks som rene tigeren inn i tua og halve hunden forsvinner inn og ut kommer han med en hare i kjeften.
Der står jeg med knekt hagle, uten patroner og ser på hunden jobber seg frem til en hare. Jeg ble ganske så satt ut av den episoden..
Denne sesongen ble det skutt 4 rådyr for han, samt han tok sin egen hare da.
