Vi skulle gå prøven noen kilometer fra et terreng jeg har jaktet i over flere år, så jeg visste at det var godt med vilt der. Det som var mindre hyggelig å høre var at det nå ofte ble observert ulv ikke langt fra der vi skulle slippe. Må bare understreke at dette fikk jeg til svar da jeg spurte om hvordan det stod til med ulven over sjøen(den som hører hjemme ved kornsjø). «Nja, vi bør ikke vente på isen før vi ser den. Flere ulv ble observert litt lenger nord i elgjakta».
Skal si jeg angret på at jeg hadde sluppet Neo alt og at vi nå hørte losen dra av sted. Hadde dette blitt nevnt over en kaffe før slipp, så hadde jeg trukket han fra prøva. Så enkelt er det, jeg risikerer ikke hunden for en jaktprøve, det er liten trøst at ingen hunder er tatt på «denne siden av sjøen»… Nok om ulven..Jakta dro av sted og Neo holdt det gående til 1. premien var i boks. Siden det var klubbkamp så var jo hver ekstra oppnåelse av «premierte loser» poeng som tilfalt vårt lag. Derfor bestemte jeg meg for og ikke vente til Neo slapp og returnerte, så jeg måtte da ta beina fatt og forsøke hente inn hunden i los.. Nå er det ikke av det enkleste å hente inn en beagle i los, men etter noen kilometer t/r opp/ned fjellsidene og over noen bekker, fikk jeg koblet han.
Flere slipp ble så gjort, men det var et terreng som etter min smak lå litt for tett på folk. Det fører etter min erfaring til at hunden slipper lettere, siden rådyra da ofte opptrer ganske annerledes enn hva de gjør i en «skogslos». Sikkert delte meninger om dette, jeg har kun min erfaring som sier at slik er tilfelle, i alle fall med min hund sine loser.
Vi klarte ikke flere premieringer denne dagen, men siden Neo kun var sluppet et fåtall ganger tidligere denne høsten, så må jeg si meg fornøyd. Det stod kun om få minutter før andre premieringer var på plass og når vi skulle gi oss for dagen, kom det en rev ruslende og jeg fryktet da at Neo skulle dra av sted på nytt. Heldig vis var han sliten og lukta til reven var mindre spennende når jeg ropte for harde livet.Fin dag i skogen med trivelige folk, for både dommer og kjentmann var av det beste man kan ønske seg.
Les protokollen her: res-klubbkamp08
